Postkort. Fra Moss.

En serie fotografier som viser byen Moss fra sin aller beste dårlige side. Bildene blir fotografert med et ekte fotografiapparat, aldri mobilkamera. Helst på en omvei, men ikke alltid. Det skal være i farger, nesten hver gang. Det skal være komponert. Blir finest sånn. Og så skal det være tomt, for det var sånn det var i starten.

Prosjektet kan du følge på Instagram!

Kunstkritikere vil forhåpentligvis påstå at dette er skarp, dagsaktuell samfunnssatire som definerer et enormt og uforløst forbedringspotensiale for byutvikling og forskjønnelse. De vil sannsynligvis aldri trekke frem fotografens åpenbare dualitet, hvor ett ben er godt plantet i norsk fotohistorie og det andre i moderne gatefotografi, med henvisning til de tradisjonelle postkortmotivene fra Anders Beer Wilses ekstensive dokumentasjon av Norge på tidlig 1900-tall og nåtidens mestre av absurditet i navn som Martin Parr, Helge Skodvin og Gustav Grall. Ingen kunstkjennere vil drøfte fotografienes evne til å vise at samfunnet er litt skakkjørt eller menneskesinnets fravær. Heldigvis.

Forhåpentligvis synes DU at dette er litt gøy. Litt humor. Litt teit. Du er litt enig i at det kan være ganske stygt i Moss, men ganske fint også. Du liker det fine i det stygge. Ting som er litt malplassert. For det gjør jeg, og det er derfor det ble sånn her: